DIS-Norge
 
  English Norsk  

Veiledning er lagt ut for kilderegistreringsgruppa

Det jobbes aktivt med å transkribere våre kirkebøker fra Hedmark. Det er viktig at alle opplysniger som blir transkribert blir lagt inn etter gjeldende retningslinjer i programmet Augustus. 
Kildereg.koordinator for Hedmark har nå laget en veiledning som vi har lagt ut under meny valget for Kilderegstreringsgruppen - Veiledninger

 

Jernbanemuseet i Hamar med historiske dokumenter


Fra gjenåpningen av Rørosbanen, der lokomotivet var dandert med så vel norske farger som tyske hakekors. Foto: Jernbanemuseet

 I utstillingen «Mørke spor» på Jernbanemuseet i Hamar kan man nå se dokumenter, gjenstander og bilder som har ligget på kistebunnen i over 70 år.

En del av det som dokumenteres, er at NSB - fra første krigsdag - tjente penger på den tyske okkupasjonen. Det første som ble inntatt i de store byene, var nettopp jernbanestasjonene. Disse var viktige for transporten av tropper og av våpen.
Et spesielt dystert kapittel er brevene som viser hvor kaldblodig NSB-ledelsen også sørget for å innkassere kostnadene ved å sende de norske jødene med tog til Oslo - der de ble sendt om bord i ventende skip og deportert til den sikre død i Auschwitz. 

- Historien om det omfattende motstandsarbeidet som mange jernbanefolk utførte, gikk helt i glemmeboka etter at krigen var over. Mange NSB-ansatte arbeidet for den topphemmelige spionasjeorganisasjonen «XU».  

Her i området lød betegnelsen «ØXU».  «Ø» står for «Østlandet», «X» for «ukjent» og «U» for «undercover». Det var altså snakk om den største avdelingen av den etter hvert landsomfattende organisasjonen som skaffet krigsviktige informasjoner til den militære etterretningen med base i den norske legasjonen i Stockholm. 

Har du lyst til å lese mer om NSB sin historie kan du lese den på DAGBLADET eller se utstillingen på JERNBANEMUSEET I HAMAR

 

9100 hemmelige skjebner i krigsarkivene


Materiale som ikke publiseres i Riksarkivet. Foto: Jan T. Espedal

I Aftenposten kan man lese om de 9000 hemmlige skjebner i
krigsarkviene.

70 år etter at krigen sluttet: Flere tusen dokumenter i Riksarkivet er fortsatt hemmelige. Loven som krever at forfattere også er forskere, kan nå bli endret. 

Ett arkiv, om norske barn med tyske fedre, er taushetsbelagt i 100 år. Materialet fra en norsk interneringsleir, for kvinner, blir ikke frigitt før om 15 år.

Riksarkivet følger samme prinsipp som i barneverns- og adopsjonssaker. Denne type sensitive personopplysninger er taushetsbelagte i 100 år,
det vil si til 2040-45. 

 

To av arkivene knyttet til den annen verdenskrig har fortsatt slike klausuler. Samtidig er Hovedøya-arkivet og Lebensborn-arkivet tilgjengelige for forskere og parter i den enkelte sak. 

Lebensborn-arkivet omhandler norske barn med tyske fedre, født under krigen. De berørte skal ha trygghet for at opplysningene ikke gjøres kjent i deres levetid. 

Hovedøya-arkivet er «særlig interessant og lite omtalt». Papirene kommer fra en interneringsleir for norske kvinner som hadde hatt intim omgang med tyske menn.
Leiren ble opprettet på Hovedøya i Oslo,høsten 1945. 1100 personer ble internerte. Offisiell begrunnelse: Kjønnssykdommer, smittefare og kvinnenes eget beskyttelsesbehov.

Hele artikkelen finner du på AFTENPOSTEN

 

Viste du at man kan søke gratis i folketellingen USA 1940

Folketellingen for 1940 i USA ligger åpen tilgjengelig på den Amerikanske nasjonalarkivets sider.

Mange søker opp folketellinger i USA gjennom Ancestry,com der de er publisert, men da må man et betalt abonnement for å fa fram denne informasjonen.
Ved å gå inn arkivets side i USA kan man se på den offentlige gratis tilgjengelig foketellingen.

Man kan ikke søke på navn, men på stat, by og gate hvis man har denne informasjonen. Legg bare inn den informasjonen du har så kan man lete videre derfra.

USAs lovgivning har en 72-års klausul for offentliggjøring, og Folketelligen 1940 ble tilgjengelig 2.april 2012
(tellingen ble foretatt 1.april 1940). 

 

Stadig nye kirkebokstranskriberinger finner sin vei ut på nettsidene

Denne gangen er Hedmark Slektshistorielag sterkt tilstede med registreringer fra diverse bøker for Ringsaker på Digitalarkivets sine sider.
 

Det er lagt ut 11 transkriberte Ministerialbøker fra Ringsaker i Digitalpensjonatet (DP) med oversikt over begravde, døpte, viede og konfirmerte i perioden 1821-1878. 

20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1870-1878 (0412P) (Døpte)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1821-1826 (0412P) (Døpte)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1826-1837 (0412P) (Døpte)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1850-1860 (0412P) (Døpte)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1826-1837 (0412P) (Begravde)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1837-1850 (0412P) (Begravde)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1850-1860 (0412P) (Begravde)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1826-1837 (0412P) (Viede)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1837-1850 (0412P) (Viede)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1850-1860 (0412P) (Viede)
20.04.2015  Ministrerialbok for Ringsaker prestegjeld 1850-1860 (0412P) (Konfirmerte)

 

                          
Det er kommet flere transkiberte kirkebøker som Hedmark Slekthistorielag har bidratt med etter denne datoen som du finner her på Digitalpensjonatet (DP)
 

Tapt NS-Arkiv gjennfunnet i Hamar

 

Forsvunnede NS-arkiver dukket opp

De hadde vært forsvunnet. Så dukket NS-arkivene plutselig opp. De hadde vært i en privatbolig i Hamar.

Dette er klippet ut fra nrk.no
Klikk på linken og se hele artikkelen som ligger der.

http://www.nrk.no/ho/forsvunnede-ns-arkiver-dukket-opp-1.12311242

– Da et materiale vi hadde etterlyst plutselig sto på førstesiden av en av landets største aviser, så ble vi litt interessert, forteller tidligere statsarkivar Per-Øyvind Sandberg.

 

Digitaliserte bygdebøker

Mange bygdebøker ligger tilgjengelige digitalisert i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket.

Vi har samlet Bygdebøker for Hedmark slik at du lett kan finne de du ønsker å lete i.

Den samlede oversikten viser at vi har mange bydebøker i vårt fylke. Hvis du ikke finner din bygdebok i oversikten vår kan det hende at den ikke er digitalisert, eller at vi ikke vet at den er tigjengelig. 

Har du tips til oss om bydebøker eller andre bøker som kan være av interesse så send en mail til webmaster@he.disnorge.no

 

 

Finn dine røtter

 

"FINN DINE RØTTER" DAGEN PÅ STANGE BIBLIOTEK 09.APRIL 2015.

 

Hedmark slektshistorielag og DIS-Hedmark hadde rigget seg til inne på biblioteket. Noen kom for å få hjelp til å starte opp med slektsforskning, noen for å få hjelp til å komme videre og andre igjen, stakk bare innom for å slå av en prat med likesinnende. 

Mette Gunnari fra Smartslekt holdt ett informasjonsmøte, forran 35 fremmøtte,  om hvordan det nye nettbaserte programmet Smartslekt, og de fremmøte som ville kunne gå være med å teste programmet.  Flere var interesserte og ville gjerne teste det ut. Mange var enige i at dette programmet kan vise seg å bli et fint program å ha i tillegg til det man har på sin egen maskin. Det var spesielt 2 punkter de fremmøtte ønsket det nye programmet skulle inneholde, og det var muligheten for at patronym-navn skulle være akseptert og en mulighet til å få lagt inn gårdsnavn. Programmet er fremdeles ikke helt utviklet og Mette ble ønsket lykke til videre med arbeidet.

 

Frivilligssentralen i Ottestad var også tilstede og de informerte om slektsforsker gruppen de og DIS-Hedmark/Stange starter i deres lokaler på Kjonerudtunet.  Det var flere tilstede som likte dette tiltaket og så frem til det første møtet.

Foredraget som Anders Kvernberg fra Nasjonalbiblioteket holdt, samlet 55 tilhørere, som fulgte ivrig med på det han hadde å fortelle om hva Digitalarkivet driver med  og alt det fine man kan finne ved å søke på deres sider. Bokhylla.no var en annen siden han viste frem, og kom med mange nyttige tips om hvordan man på en enkel måte kunne navigere seg gjennom alt materiale til bruk i slektsforskning denne siden har å by på. Feks hvis man ønsket å skrive en bok om slekten sin. 

Publikum syntes dette var en spennende og nyttig arrangement og håpet på flere slike dager.

Dette ble en fin dag hvor folk kom innom og fikk hjelp til selvhjelp og informasjon om både kommende slektsprogram og nyttige tips om nettsider.

Det var ett fint sammarbeid med Stange Bibliotek, Hedmark Slekthistorielag og oss i DIS-Hedmark.

 

Ett godt tips som ble delt på DIS-Trysil sitt møte 9.april

På vårt åpne slektforskermøte dukket det opp ett spørsmål om hvodan man kunne vite hvordan soknet var inndelt tidligere for å lette søket i kirkebøkene.

Da kom det kjapt et godt tips på at dette finner man på Digitalarkviet, Soknehistorikk. Går man inn på Historikk for prestegjeld og sokn finner man oversikten for alle fylkene våre.

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene og da er det flott at det finnes en oversikt som vi kan benytte oss av.

 

 

Et praktisk eksempel på søking

Tone Merete Bruvik, rådgiver i Digitalarkivet/Statsarkivet i Bergen har lagt ut en flott veiledning til de som ønsker å få noen tips i hvordan man kan gå fram for å finne sine aner i digitale kilder med bruk av Digitalarkviet.

Her får du veiledning gjennom de forskjellige kildene f.eks Folketelling, Personsøk, Finn kilde og myer mer.


 
 

Syndiker innhold