DIS-Norge
 
  English Norsk  

Nybegynnerkurs i slektsforskning

8.september starter DIS-Trysil opp med nybegynnerkurs i slektsforskning på Trysil Bibliotek.

Det har vært etterspurt om vi ikke kan starte opp med ett nybegynnerkurs, og nå drar vi igang med ett kurs som vil gå over 3 kvelder og er totalt på 9 timer.

 

Målet er å gi deltagerne grunnleggende kunnskaper i slektsforskning slik at man kan foreta søk og finne fram i kildene man benytter. Vi vil også komme inn på litt om forutsetningene for hver av kildene og hvorfor man ofte ikke finner de personene man søker etter. Etter dette kurset håper vi at dere kan prøve andre vinklinger og mulige kilder når dere står litt fast.

Kursdagene er tirsdagene 8.september, 15.september og 22.september, alle dager fra kl. 18.00.
Kurset koster kr 350,-pr person. For medlemmer av DIS-Norge koster kurset kr 200,-

Deltakerne betaler for kurset ved fremmøte første dagen, eller ved innbetaling av kursavgiften til kontonr.1822.25.56674 senest 01.september.


Bindende påmelding på epost til trysil@he.disnorge.no innen 28.august.

Les mer om hva som tas opp på kurset her

 

Hvem var min oldefar?

3.september kl 17.00  på Trysil Bibliotek får DIS-Trysil besøk av både fra Anders Kvernberg, Nasjonalbiblioteket og Jon Storfjord, Trysil.

 

Anders Kvernberg fra Nasjonalbiblioteket vil holde foredrag og kurs om Nasjonalbibliotektes rikholdige samling av nyttige ressursersom vi kan søke i: Bygdebøker, gamle aviser, slektsbøker med stamtavler, gamle adressebøker og telefonkataloger, norskamerikanske utgivelser etc. 
 

Jon Storfjord fra Trysil vil fortelle oss lokalhistorier fra krigens dager i Trysil. Ett gammelt filmklipp vil også bli vist under hans historietime.
 

 

Inngang kr 50,- og det blir enkel bevertning.

VELKOMMEN

 

Glemmer vi å besøke Riksarkivet?

Dramatiske historier går i glemselen

Under halvparten av Riksarkivets dokumenter har sett dagens lys de siste fem årene. De som leter finner sjokkerende fortellinger fra virkeligheten.
Bare 2000 av Riksarkivets 5000 arkiver er blitt brukt i løpet av de fem siste årene. Det viser en ny undersøkelse som Riksarkivet har utført ved hjelp av sitt elektroniske bestillingsregister. For første gang i verden er det samlet inn nøyaktige opplysninger om hvilke statlige og private dokumenter arkivbrukere benytter seg av.

Hvilke arkiver som blir mest benyttet, og hvilke som går i glemmeboka kan du lese om på Aftenposten sin siden.


Foto: Anette Karlsen
 

Gamle bilder fra Løten

Gamle bilder synes mange er artig og studere. I fjor høst ble det opprettet en gruppe på Facebook som la ut gamle bilder fra Løten. Per i dag er det over 1000 personer som deler sine bilder eller kommer med innspill om de bildene som er lagt ut til felles glede.
Kanskje du har noe og bidra med eller du har lyst til å se på de som ligger der? 

Les mer om saken som sto publisert i Østlendingen nå i juli.


Fotograf er ukjent, men bildet er tatt i Løten på 1900-tallet
 

Her er en liten smakebit på hva du kan delta på i september

Når DIS-Trysil starter opp igjen etter sommerferien i september skjer det mye i lokalgruppa

 

Vi starter opp med besøk fra National Bibliotektet, holder nybegynnerkurs i slektforskning og deltar på stand på Finnskogen familiedag. 

Klikk på plakaten og du får mer informasjon om det som skjer.
Under DIS-Trysil Aktiviteter finner du også informasjonen samt program for nybegynnerkurset.

Vi ønsker dere alle en riktig god sommer, så sees vi til høstensmiley

 

Ny temaside om domstolarkiver på Arkivverket


Den eldste bevarte protokollen fra Herredagen er fra 1578 og har en nydelig innbinding i skinn
(Foto: NRA, Herredagen, Domprotokoll 1)

Arkivverket oppbevarer arkiver etter rettsinstanser på alle nivåer. 

De eldste seriene er nesten 500 år gamle. Materialet fra de øverste instansene oppbevares i Riksarkivet, mens arkivene etter under- og overretter stort sett er i statsarkivene. De har laget en oversikt over de største seriene med domstolarkiver, med hovedvekt på det som er tilgjengelig på nettet.
Her kan du kan du lese om hvordan rettsapparatet har vært bygget opp og klikke deg videre rett inn i originalmaterialet. 

Domstolarkiver - fra Herredagen til Høyesterett
Øverste rett
Overrett
Underrett

 

Litt lesestoff i sommer

Har du lyst til å sette deg ned med litt interessant lesestoff?
Da har du nå muligheten til å titte litt i Arkivverkets sine Arkivmagasiner som vi kan lese(laste ned) gratis på nett.

Arkivmagasinet 1/15 med Tema: Domstoler - Høyesterett 200 år
Arkivmagasinet 2/15 med Tema: Frigjøring

                     
 
 

Veiledning er lagt ut for kilderegistreringsgruppa

Det jobbes aktivt med å transkribere våre kirkebøker fra Hedmark. Det er viktig at alle opplysniger som blir transkribert blir lagt inn etter gjeldende retningslinjer i programmet Augustus. 
Kildereg.koordinator for Hedmark har nå laget en veiledning som vi har lagt ut under meny valget for Kilderegstreringsgruppen - Veiledninger

 

Jernbanemuseet i Hamar med historiske dokumenter


Fra gjenåpningen av Rørosbanen, der lokomotivet var dandert med så vel norske farger som tyske hakekors. Foto: Jernbanemuseet

 I utstillingen «Mørke spor» på Jernbanemuseet i Hamar kan man nå se dokumenter, gjenstander og bilder som har ligget på kistebunnen i over 70 år.

En del av det som dokumenteres, er at NSB - fra første krigsdag - tjente penger på den tyske okkupasjonen. Det første som ble inntatt i de store byene, var nettopp jernbanestasjonene. Disse var viktige for transporten av tropper og av våpen.
Et spesielt dystert kapittel er brevene som viser hvor kaldblodig NSB-ledelsen også sørget for å innkassere kostnadene ved å sende de norske jødene med tog til Oslo - der de ble sendt om bord i ventende skip og deportert til den sikre død i Auschwitz. 

- Historien om det omfattende motstandsarbeidet som mange jernbanefolk utførte, gikk helt i glemmeboka etter at krigen var over. Mange NSB-ansatte arbeidet for den topphemmelige spionasjeorganisasjonen «XU».  

Her i området lød betegnelsen «ØXU».  «Ø» står for «Østlandet», «X» for «ukjent» og «U» for «undercover». Det var altså snakk om den største avdelingen av den etter hvert landsomfattende organisasjonen som skaffet krigsviktige informasjoner til den militære etterretningen med base i den norske legasjonen i Stockholm. 

Har du lyst til å lese mer om NSB sin historie kan du lese den på DAGBLADET eller se utstillingen på JERNBANEMUSEET I HAMAR

 

9100 hemmelige skjebner i krigsarkivene


Materiale som ikke publiseres i Riksarkivet. Foto: Jan T. Espedal

I Aftenposten kan man lese om de 9000 hemmlige skjebner i
krigsarkviene.

70 år etter at krigen sluttet: Flere tusen dokumenter i Riksarkivet er fortsatt hemmelige. Loven som krever at forfattere også er forskere, kan nå bli endret. 

Ett arkiv, om norske barn med tyske fedre, er taushetsbelagt i 100 år. Materialet fra en norsk interneringsleir, for kvinner, blir ikke frigitt før om 15 år.

Riksarkivet følger samme prinsipp som i barneverns- og adopsjonssaker. Denne type sensitive personopplysninger er taushetsbelagte i 100 år,
det vil si til 2040-45. 

 

To av arkivene knyttet til den annen verdenskrig har fortsatt slike klausuler. Samtidig er Hovedøya-arkivet og Lebensborn-arkivet tilgjengelige for forskere og parter i den enkelte sak. 

Lebensborn-arkivet omhandler norske barn med tyske fedre, født under krigen. De berørte skal ha trygghet for at opplysningene ikke gjøres kjent i deres levetid. 

Hovedøya-arkivet er «særlig interessant og lite omtalt». Papirene kommer fra en interneringsleir for norske kvinner som hadde hatt intim omgang med tyske menn.
Leiren ble opprettet på Hovedøya i Oslo,høsten 1945. 1100 personer ble internerte. Offisiell begrunnelse: Kjønnssykdommer, smittefare og kvinnenes eget beskyttelsesbehov.

Hele artikkelen finner du på AFTENPOSTEN

 

Syndiker innhold