DIS-Norge
 
  English Norsk  

Dødsannonser fra avisen Glåmdalen

Var du klar over at du kan søke i en database over dødsannonser i avisen Glåmdalen fra årene 1943 til og med 2014, med over 60.000 dødsannonser?

Fra hvilke områder kan du finne dødsannonsene fra?
Glåmdalen dekker fra Nes på Romerike videre Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Våler, Grue og Åsnes. Mange har flyttet ut, men har familie igjen og setter derfor inn dødsannonsen i Glåmdalen. Annonsene er søkbare på navn eller dato for trykking i avisen.

Hvem har gjort dette tilgjengelig for oss?
Samlingen ble gitt som en gave 6. desember 2012 av Ragnar Olsen som har som mål og komme med oppdatering komme innen utgangen februar året etter. Dette er noe vi som slektsgranskere setter stor pris på!

Hvor finner du databasen?
Databasen finne du på DIS-Norge, Slekt og Data sin side under Kilder Dødsannonser

For å søke i dødsannonsene må du være innlogget som DIS medlem.

 

Formuesskatten av 1789

Skattelister og selvangivelser for formuesskatten av 1789 er nå tilgjengelige i Digitalarkivet. 

Hva var formueskatten?
Formuesskatten av 11. mars 1789 påla det norske folk en engangsavgift av formue, inntekt og næring.

Et eksempel på hvilke opplysninger du kan finne
Bonden Halvor Haagensen Blindern (1733-1804) måtte betale 40 riksdaler i skatt av formuen sin. Det kommer frem av selvangivelsen (bildet) han leverte inn i forbindelse med formuesskatten som ble pålagt det året. Han var en av Akers dyktigste jordbrukere, og var tidlig ute med å starte potetproduksjon og -salg i større mengder.

Hvem måtte betale?
Skatten på formue måtte betales av alle og enhver, uansett rang, stand, alder eller kjønn, men blant annet innbo og husgeråd til eget bruk var unntatt beskatning. Den enkelte skulle selv beregne sin egen formue på ære og samvittighet. Dette for å slippe at andre skulle undersøke ens personlige formuesforhold.

Hvor finner du oversikten i Digitalarkivet?
Til glede for oss alle nå så finnes selvangivelser og skattelister digitalisert.

 

Slektsforskningsmøte 1.oktober i DIS Trysil

Vi starter med søk i Panteregisteret, og fortsetter med søk etter aner som du ikke finner selv.

Hva er Panteregisteret? 
I Panteregistrene finner du korte beskrivelser av og henvisninger til de tinglyste dokumentene, ordnet eiendomsvis. Når vi søker kan vi f.eks finne som vist på bildet:

" På dette oppslaget ser vi at bruket "Norly" (bruksummer 9) tilhørende gården Rokones gårdsnummer 134, ble skilt ut fra gårdsnr. 134 bruksnr. 8. den 21.10.1907. Skylddelingsforretningen ble tinglyst 9.12.1907 og er innført i pantebok 16 på side (folie) 214. Her er grensene til bruket (parsellen) beskrevet."
 

Tidspunkt og sted
Vi treffes kl. 18.00 på Frivilligsentralen - Skredderbakken 8A.

Har du lyst til å lære mer om Panteregister så kom på vårt møte. Møtet er åpent for alle.

Velkommen!

 

Gamle graver funnet i Løten


FOTO: ASGEIR HØIMOEN 

Arkeologene trodde de skulle lete i rydningsrøyser ved Skillingstad gård, men det viste seg å være mange titalls gravrøyser 

Funnene i området stammer fra eldre jernalder, fra rundt år 0, og flere hundre år framover i tid. Det er også funnet tre kullgroper i området. I stedefor å jobbe med rydningsrøyser gikk arbeidet over til historisk materieale som mange kan få glede av ved en senere anledning. 

Blant annet har vi funnet en nøkkel, kniver, nåler og pinsett, sier Kile-Vesik. Mye har forvitret, både beinrester og eventuelle gjenstander. Prosjektleder i Kulturhistorisk museum, Ole Christian Lønaas, forklarer hvorfor mye kan være borte. Gravene ligger ikke langt under torva, og vann trekker lett gjennom til gravene. Derfor har mye blitt nedbrutt og borte gjennom årene, sier han. 

 

Mer om saken kan du lese i HAMAR ARBEIDERBLAD

Kanskje noen kan finne nye opplysninger om sine aner fra dette funnet......

 

 

Stor aktivitet i DIS Trysil gjennom hele september

Det startet den 3.september med arrangemeneter på Trysil bibliotek. De fikk besøk fra Nasjonalbiblioteket v/Anders Kvernberg som guidet de fremmøtte med Nasjonalbibliotekets digitale muligheter. Besøket fra Nasjonalbiblioteket bygde på "Hvem var din oldefar?" som er ett landsomfattende opplegg som Nasjonalbiblioteket har. Kvelden fortsatte med Historier fra krigens dager v/Jon Storfjord. Her ble det fortalt mange lokale historier som hadde betydning både før, under og etter krigens dager.

Oppstart med nybegynnerkurs i slektforskning over 3 kvelder, 8.sept., 15.sept og 22.sept. Kurset har tatt for seg både teori og praktisk søking innen slektforskning. Det er allerede kommet ønske om å bli med på neste kurs. Så det er bare å følge med på hjemmesiden vår.

Deltakelse på stand under Trysil Finnskog Historiedag 12.september hvor dagen var lagt opp med finnskoghistorie, vandring, slektshistorie, båttur, bål og skogsmunk i gapahuken.

 

Følg med i AKTIVITETSKALENDEREN vår på de forskjellige aktivietene som lokalgruppene våre gjennomfører.

 

Liv på finnetorpet med Åsnes Finnskog Historielag

Foto: Tor Arne Rønning
Åsnes Finnskog Historielag har år etter år lagt ned en kjempejobb og hatt arrangement på sitt finnetorp i Tyskeberget helt siden starten.

I år var det «nabolaget» som var tema, og Rolf Rønning, en av lagets egne ildsjeler og sentrale personer, kåserte over temaet. Han var innom flere sider ved naboskap, og det inneholdt både dramatiske og trivelige historier.

Rundt 100 personer var til stede på kulturminnedagen i Tyskeberget. Forskjellige aktiviteter og underholdning pågikk i fem timer.

Les mer om kulturminnedagarrangementet på ØSTLENDINGEN
Foto: Tor Arne Rønning                                      
 

Tirsdag 15. september er det klart for høstens første I en sofa på arkivet i riksarkivbygningen


Ph.d.-stipendiat Morten Beckmann, religionsviter Helge K. Fauskanger og professor emeritus Halvor Moxnes.
Bibelen - usminket eller polert?
Første gjester er religionsviter Helge K. Fauskanger og ph.d.-stipendiat Morten Beckmann, i samtale med professor emeritus Halvor Moxnes.
Hvordan kan Bibelen best oversettes? I 2011 kom verdens mest solgte bok i ny norsk oversettelse, der lingvister, teologer og forfattere hadde vært med på å forme teksten i vår tids språkdrakt. Nå har Helge K. Fauskanger oversatt Det nye testamentet direkte fra gresk, uten språklig polering. Er det mulig å være tro mot den opprinnelige teksten og samtidig gjøre den forståelig for lesere i vår tid?

Dette er noen av spørsmålene som blir stilt i riksarkivbygningen, og mer informasjon får du ARKIVVERKETS sin side.

 

Minner fra gamle dager

Åsnes Finnskog Historielag er i aksjon på gamle Faldaasen skole

Plassert på skolebenkene i gamle Faldaasen skole på Åsnes Finnskog, kom mange minner tilbake for en gruppe beboere ved Åsnes sykehjem.

For på skolebenken og med lærer Turid Myrvold fra Åsnes Finnskog Historielag i aksjon, ble det mye gjenkjennelse for de eldre "elevene". Vi tar fram en del ting og bilder de var kjent med i sine unge dager. Det framkaller minner og bilder fra den tiden, og er positive opplevelser. Disse besøkene og skoletimene er blitt veldig berikende for alle, for dem som er på besøk og for oss som tar imot dem.

Les mer om skoletimen "gamle dager" på ØSTLENDINGEN, Solør Nyheter


Gammelt og godt: Turid Myrvold viser gamle ting ved skolen.
Foto: Sverre Viggen
 

Scanbot min nye slektsforskervenn

Hva er dette lurer du kanskje på, jo Scanbot skanner bilder og dokumenter for iPhone og Android

Min nye «venn» når jeg er ute å oppdager slektsbilder eller slektsdokumenter er en gratis app som skanner alt jeg trenger å ta vare på forteller Cathrine Apelseth-Aanensen på sin blogg Til Fedrene. Det kan være seg bilder på veggen hos slektninger, dokumenter på lesesalen til Riksarkivet, eller om hun kommer over noe interessant hun ønsker å blogge om.

Les om alle tipsene hun deler om Scanbot på sin blogg TIL FEDRENE

 

Geistlige segl fra Hamar bispedømme

Ny bok i serien Norske Sigiller fra Middelalderen: Geistlige segl fra Hamar bispedømme, ved Brita Nyquist
 

Det tidligste geistlige seglet vi har bevart fra Hamar bispedømme, er et avtrykk av seglet til biskop Torfinn fra 1280-tallet. Det siste seglavtrykket før reformasjonen er fra 1537. Til sammen omfatter boka 140 geistlige segl, overlevert som avtrykk eller i noen tilfeller som stamper.

Seglkatalogen er inndelt i følgende kategorier: biskopssegl, domkapittelsegl, prestesegl og seglstamper. Den er utstyrt med registre over segleiere, kanniker i Hamar bispedømme, utferdersted, segltegnere, segltyper og symboler.

Brita Nyquist er tidligere seglkonservator ved Riksarkivet og har deltatt i nordisk samarbeid om utvikling av metoder for konservering av middelaldersegl.

Les mer om boken på Arkivverket og hvor du kan få kjøpt den.

 

Syndiker innhold